FOTOGRAF KALLENS MØTE MED JAMES TAYLOR

fotograf kallens fødselsdagsgave var en billett til James Taylor's konsert i Birmingham. Det morsomme var at da vi om formiddagen tok en tur langs kanalene i byen, kolliderte vi omtrent med JT på den smale broen. Han smilte, hilset pent og der var barrieren brutt. Hvor kom vi fra, hva jobbet vi med.... Hans mor var musikklærer, kunne han fortelle. Han fortalte videre om hustru, barn, musikk, Martha's Vineyard etc. etc.. Praten gikk så lett og ledig. Om alt og ingenting. JT ruslet en tur for å konse før konserten. Han var nysgjerrig på hva vi gjorde i Birmingham. Og da vi fortalte at det var hans konsert vi skulle overvære samme kveld, kom innbydelsen straks : "Dere må komme i god tid før konserten og spise middag sammen med meg og bandet ! Møt opp 2 timer før slik at vi får pratet ordentlig før konserten starter. Jeg legger VIP-biletter klare til dere i luken. Gi beskjed om at jeg har pratet med dere dersom noen skulle trekke dette i tvil...." Og etter rundt en tre kvarters samtale, skilte vi lag med et "See you" fra JT. HALLO !! En slik hjertebank har jeg aldri hatt før, tror jeg ! ;-) Hvorfor OSS, liksom ? -

Resten av dagen sullet vi bare rundt som i en rus.... En herlig rus med store forventninger til kveldens event.

Da vi ankom NEC Arena, var der selvfølgelig ikke en levende sjel som trodde ett eneste ord av det vi sa da vi sa at vi skulle hente våre billetter til backstage. "Vi skal spise middag der sammen med bandet," sa vi. Jada, særlig, responderte lukedamen og sikkerhetsvaktene !! "Ikke èn eneste VIP-billett skal utdeles her. JT ønsker ikke groupies backstage ! Ingen adgang dit ! Det er 6000 tilskuere her, og dere er intet unntak fra denne gjeldende regel ! Så det så !"
Groupies, du liksom !
Men JT's egen manager dukket opp og dro oss avgårde gjennom svære haller og inn på rommet der JT, Arnold Mc Cullen og resten av gjengen satt. Og ettersom vi nå var "du's" med hovedpersonen, kom han imot oss og sa : "Hi, Astri & Kallen ! How are you ?"
Jeg drømmer, tenkte jeg mens jeg febrilsk prøvde å ta inn over meg hele den absurde situasjonen. Mc Cullen så fotografiapparatet, og proklamerte høylytt til meg : " Du må bare fotografere hva du måtte ønske her inne, også av meg. Men jeg kommer ikke til å posere for deg..... Jeg skal nemlig se på denne episoden av Smallville !"
Jeg tror jeg greide å stotre frem et "Ok....."

Rettene var få, men utvalgte. Løksuppe med diverse tilbehør.
Astri, du må spise ! sier James Taylor til meg. Spise ? Nå ? Her ? Hva tenker du på, mann ??!! Når man har evig nok med å trekke pusten, er faktisk ikke mat det første man tenker på.....

Praten gikk. Kart ble funnet frem. Sjernarøyene og Martha's Vineyard ble diskutert. Hvor lenge hadde vi egentlig kjent denne mannen ? Hele vårt liv ? Slik føltes det faktisk. Mannen hadde samme virkning som en sterk Valium-pille, eller 5 !!

Konserten skulle starte. Vi ble flyttet frem til 1. rad i salen. Britiske tilhørere spurte oss om hvor i huleste vi kom fra da vi entret salen fra backstage.

EN eneste fotograf fikk tillatelse til å fotografere under hele konserten.
Under siste nummer, Sweet Baby James, var stemningen til å ta og føle på der vi stod helt ved scenekanten og sang med....

Dette glemmer vi aldri.


@stri & kalle